Hvorfor svart, hvitt og rødt er tilbake på norske barn

Det har skjedd noe de siste månedene. Gå på et hvilket som helst barnefotball arrangement i Norge, og du vil se dem. Ikke bare de hvite draktene til Real Madrid, ikke bare de røde til Liverpool. Men også de svarte, hvite og røde. Tyskland. Etter flere år der den tyske nasjonaldrakten føltes litt gammeldags, litt kjedelig, har den plutselig blitt kul igjen. Og vet du hva som har skjedd? Barna har oppdaget Jamal Musiala.

Musiala er 21 år gammel. Han ler når han dribler. Han gjør ting med ballen som ikke ser mulig ut. Han er født i Tyskland, men vokste opp i England – og likevel valgte han Tyskland. Barn elsker ham. Han er ikke en robot. Han er en tryllekunstner. Og når barna ser ham på TV, vil de ha drakten hans. Den svarte, den hvite, den røde – alle versjonene. Særlig bortedrakten, den som er svart med røde detaljer, har blitt en favoritt.

Min egen sønn på ti år har alltid vært en England-fan. Han likte Kane, han likte Bellingham. Men så skjedde noe. Vi så en kamp med Tyskland, og Musiala gjorde en slags vending på midtbanen som sendte tre motstandere feil vei. Sønnen min stirret på skjermen. "Hvordan gjorde han det?" spurte han. Jeg kunne ikke svare. Nå har han et bilde av Musiala på rommet. Og han har en drøm om å få den tyske drakten.

Tyskland er ikke lenger det laget som bare vinner 1-0 og kjeder livet av alle. De har forandret seg. Unge spillere som Musiala, Florian Wirtz, Kai Havertz – de spiller med glede. De tar sjanser. De feiler noen ganger, men de prøver igjen. Det er akkurat det barn vil se. De vil ikke se perfeksjon. De vil se noen som prøver, som ler, som ikke er redd for å mislykkes.

En far fra Stavanger delte en historie i en foreldregruppe. Sønnen hans, åtte år, hadde sett Tysklands nye drakt på TV og ville ha den. Faren sjekket priser i sportsbutikker og ble matt. Over 1000 kroner for en drakt et barn vil vokse ut av på et år? Han kunne ikke forsvare det. Han lette videre. Til slutt fant han en annen løsning. Da drakten kom i posten, tok sønnen den på seg umiddelbart. Han løp ut og spilte fotball til det ble mørkt. Han kom inn med gressflekker på hele drakten, men han smilte bredere enn på lenge. "Pappa, nå er jeg Musiala," sa han. Faren angret ikke et sekund.

Tyskland har hatt sine oppturer og nedturer. De siste mesterskapene har ikke vært store. Men for barn betyr ikke det noe. De så Musiala score mot Skottland i EM. De så Wirtz sette opp lagkamerater med geniale pasninger. De så et lag som prøver å spille moderne fotball – raskt, modig, underholdende. Og de vil være en del av det.

Det er også verdt å nevne at Tysklands kvinnelandslag har inspirert mange jenter. Spillere som Alexandra Popp og Lena Oberdorf er store navn. Jenter ser dem på TV, ser hvordan de kjemper, ser hvordan de jubler. De vil også ha den drakten. Den samme. Den svarte, den hvite, den røde. Ikke en rosa versjon. Den ekte.

For et par uker siden spilte Tyskland en kamp mot et topplag. De vant 2-1, med et mål i slutten av kampen. Dagen etter på skolen snakket barna om ingenting annet. Flere av dem hadde sett kampen hjemme med foreldrene sine. Noen hadde allerede drakten. Andre ønsket seg den. Det er sånn det smitter – et mål, en seier, en spiller som gjør noe spesielt. Og så vil alle ha det samme.

Når foreldre søker på "Tyskland fotballdrakt Barn", handler det ikke om å snike seg unna. Det handler om å prioritere. Om å gi barnet gleden av å føle seg som helten sin, uten at familiens økonomi lider. Barn vokser. Drakter blir for små. De slites, de revner, de blir flekkete. Å bruke tusenvis av kroner på noe som bare varer en sesong er ikke fornuftig for de fleste. Å finne gode alternativer derimot – det er fornuftig.

Jeg møtte en mor i lokalbutikken forleden. Hennes datter hadde fått en tysk landslagsdrakt i bursdagsgave. Ikke original. Men datteren visste ikke forskjell. Hun bare elsket den. Moren fortalte at jenta hadde brukt drakten til skolen, til trening, til og med til en familiemiddag. "Hun sover i den av og til," sa moren og lo. "Jeg må lure den av henne for å vaske den." Det er slik ekte kjærlighet til fotball ser ut. Det har ingenting med prislapp å gjøre.

Tyskland har alltid hatt en plass i norske barns hjerter. Kanskje på grunn av tippeligaen, kanskje på grunn av Champions League på TV. Men nå har de fått noe nytt: spillere som er unge nok til å være storebrødre, kule nok til å være forbilder, og dyktige nok til å vinne kamper. Kombinasjonen er uimotståelig. Og drakten – den klassiske, men likevel moderne – fullfører bildet.

Så om barnet ditt kommer hjem i morgen og ber om en tysk fotballdrakt, ikke bli overrasket. Det er ikke en flyktig trend. Det er en bølge. Og du kan være med uten å tømme lommeboken. For gleden i øynene når barnet får drakten – den er den samme uansett. Enten den kostet 300 eller 1000 kroner. Det er fotballens magi. Og den er heldigvis gratis.

Tags: Tyskland-fotballdrakt-Barn